KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter, eller?

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter. Kunstig intelligens er en eksistensiell trussel. Men vår høyre hjernehalvdels funksjoner er det ikke mulig å erstatte med en maskin.

KI og AI og dystopiske fremtidsutsikter. 8. mai i år ble det publisert en post om dystopier på denne bloggen. Hoved-inspirasjonen da var Russlands reviderte utenrikspolitikk som i hvert fall jeg oppfatter som dystopiske. Den beskriver en «fremtidig verden og et samfunn med et uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system». Det er ikke vanskelig å finne inspirasjon til andre dystopiske fremtidsutsikter i dag. Bare tenk på Det Grønne Skiftet og alt som kan gå galt når vi skal realisere dette. Eller tenk på Kunstig Intelligens som noen mener er i ferd med å nå singularitets-nivået der vi mister kontrollen og maskinene overtar og styrer oss. Det er disse siste utfordringene som i første omgang er tema her. 

Kunstig intelligens er en eksistensiell trussel. Forskerne Aksel Braanen Sterri og Jakob Graabak bruker i Aftenposten 7. juni denne overskriften på et debattinnlegg. De mener at å redusere risikoen for at kunstig intelligens utrydder menneskeheten bør være en global prioritet på lik linje med andre store samfunnsrisikoer som pandemier og atomkrig. De henviser til et opprop signert av 350 eksperter, forskere og industriledere 30. mai i år. Et opprop som fikk internasjonal oppmerksomhet. Som eksempel på skadelig algoritmer vi allerede for år tilbake har erfart konsekvensene av viser de til de som ble brukt for å kjøpe og selge aksjer på New York-børsen rundt år 2010. Disse skapte enorm profitt helt til de i 2010 førte til et «flash crash» på børsen der tusenvis av milliarder dollar gikk tapt. Frykten for fremtiden er, ifølge Braanen Sterri og Graabak, at teknologien vil bli misbrukt til å utvikle og lage masseødeleggelsesvåpen, fremprovosere omfattende systemsvikt eller at det lages superintelligente systemer som utsletter oss. Regimene som har styrt utviklingen av ChatGPT og AlphaFold gir ingen garantier for at dette ikke kan skje. Vi vet ikke hvilke interne regler maskinene utvikler, og om de er i vår interesse. Og vi vet ikke om vi har mulighet til å finne og til å «trykke på av-knappen» i tide. Forfatterne her foreslå at vi som samfunn må ta initiativ til å regulere kunstig intelligens for å hindre bruk av teknologien til å utvikle masseødeleggelses-våpen. Vi må kreve at teknologiselskapene ikke bistår ondsinnede aktører. Vi må utvikle sikkerhetsstandarder for utvikling og utrulling av nye kunstig-intelligens-modeller. Sikre at godene fra kunstig intelligens blir tilgjengelig samfunnsgode for alle, at ikke bare de som utvikler disse systemene samler rikdom på egen hånd. Kanskje er det lettere sagt og skrevet enn å realisere.

Få trodde dette var noe som kunne bli smartere enn mennesker. Geoffrey Hinton advarer verden mot sin egen oppfinnelse. Advarselen er gjengitt i Aftenposten 3. mai i år. Geoffrey Hinton, som nå er 75 år, revolusjonerte datateknologien med sin utvikling av dyp maskin-læring og kunstig intelligens. Teknologien gjorde det mulig for maskiner å finne mønstre og løsninger gjennom å kombinere store datamengder, bilder og lyd. Hintons prosjekt ble kjøpt av Google for over ti år siden. Kappløpet som etter hvert ga oss ChatGPT, Bing, Google Bard og flere var i gang. Hinton har nå brutt med Google for, som han sier, «slik at jeg kan snakke fritt om hvilken fare kunstig intelligens utgjør». Han mener at denne teknologien kan bli utnyttet til onde hensikter og bli en trussel mot hele menneskeheten. Han viser til at chatbotene har klart å utvikle og endre sin egen programkode, opptre utspekulert og «lure mennesker trill rundt». Hinton frykter at internett snart oversvømmes av falske bilder, videoer og nyheter. Det vil bli vanskelig å skille hva som er ekta fra hva som er KI-fake. Han mener KI og kunstig intelligens på sikt vil stjele hundretusener av arbeidsplasser – vil overta ufaglært jobber – svartjenester og kundebehandling. Noen kan i verste fall skape selvdrevne og selv-utviklende ødeleggelses-roboter. Hinton mener for sin del at det kan være vanskeligere å få global kontroll og regulering av KI enn av atomvåpen. Det er ikke vanskelig å være enig med Hinton her. Kontrollen av hvilke aktiviteter som foregår hvor er mye vanskeligere og konkurransen mellom langt flere kommersielle og statlige aktører, og mellom stater, er heftigere. 

Vår venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt og tilføre store datamengder. Men høyre hjernehalvdel er det ikke mulig å erstatte med en maskin. Bjørn Vassnes, som er Vitenskaps-journalist og fast bidragsyter i Klassekampen gir oss kanskje litt trøst opp i disse dystre fremtidsutsiktene. Han skriver 8. juni i år også om Kunstig intelligens, men hevder at slik intelligens ikke kan mestre den menneskelige hjernens «ping-pong-spill». Han mener at vi til nå har fokusert på teknologien som understøtter kunstig intelligens slik vi møter den i dag, men glemt oss selv og hvordan vi er. «Selv om maskiner kan søke og regne bedre enn oss, har de hverken den praktiske eller sosiale fornuften som vi trenger for å navigere i det virkelige liv». Som mennesker, mener Vassnes, har vi noen måter å tenke å løse problemer på som vi ikke kan overføre til maskiner, fordi vi ikke selv forstår hvordan vi gjør det. Vi har laget maskiner som «tenker» deduktivt logisk og laget klassisk kunstig intelligens. Vi har prøvd å etterligne nevrale nettverk og utviklet såkalt «maskinlæring». Og vi har kombinert disse metodene med tilgang til store mengder data fra internett. Men vi har ikke erstattet menneskelig intelligens med dette. Svaret på at vi ikke lykkes med å erstatte menneskelig intelligens mener Vassnes ligger i at vi som mennesker er utstyrt med to hjerner. «Den venstre halvdelen er en slags logikk- og språkcomputer, som jobber steg for steg, bit for bit, mens den høyre halvdelen oppfatter helheter. Den tolker også emosjoner og tvetydigheter bedre enn den venstre, som på mange måter fungerer mer autistisk». Funksjonene til venstre hjernehalvdel kan vi kopiere maskinelt og tilføre store datamengder. Høyre hjernehalvdels funksjoner og bidrag er det umulig å lage maskin som erstatning, i alle fall ikke foreløpig, skal vi tro Vassnes. Her kort fortalt. Originalartikkelen til Vassnes finner du her. 

Bevissthet er sterkt og grundig koplet med vår natur som levende vesener. Vassnes synspunkter støttes av Anil Seth som er professor i «cognitive and computational neuroscience» Seth er det referert til i en post 4. januar i år på denne bloggen. Seth mener det er viktig å skille mellom intelligens og bevissthet. Dette gjør han i en kommentar til Google-ingeniøren Blake Lemoine som ble overbevist om at AI-programmet han hadde arbeidet med, LaMDA, ikke bare hadde utviklet intelligens, men også egen bevissthet. Bevissthet er sterkt og grundig koplet sammen med vår natur som levende vesener, sier Seth. Han mener videre at kommende versjoner av kunstige intelligenser, ettersom algoritmene forbedres og trenes på stadig større hav av data, vil kunne være i stand til å overbevise flere mennesker til å tro at det er bevisste kunstige intelligenser som har utviklet seg der inne i algoritmen. Men bevissthet er altså noe som er koplet sammen med vår natur som levende vesener. Alternativ fremtidsutsikter for mennesker i et arbeidsliv med kunstig intelligens finnes også i flere poster på denne bloggen blant annet her. Dette som en motvekt til de mørke fremtidsutsiktene som ellers preger denne posten.